Sommerekskursjon til VALDRES
26. juni - 3. juli 1999
Referat ved Bjørn Erik Halvorsen
Ukesturen 1999 i Telemark Botaniske Forening ble lagt til Valdres. Etter
å ha vært i Vestergötland og på Møn de to
foregående år, var Norge det naturlige valg, og når forslaget
om Vang i Valdres kom opp ble det fort enstemmighet i styret om dette.
Og, det skulle vise seg at Vang skulle bli et godt valg. Med trivelig base
på Tyinkrysset fjellstue og gjestegård, en sen vår i
fjellet, noen værguder som sendte det varme sommerværet til
andre kanter av Europa og en humørfull gjeng botanikkere, ble det
en minnerik uke.
Som referent vil jeg også benytte anledningen til å bringe
videre noen takker. Først til Charlotte som tok seg av det praktiske
med Tyinkrysset hotell. Så en takk til Olaf, som dette året
valgte å bli hjemme, men som likevel hjalp til med å ta i mot
påmeldingene. Også en takk til Kjell som hjalp til med å
plukke ut ekskursjonsmål. Dermed gjensto det bare for meg å
gi beskjeder om hvor vi skulle dra hver dag og fortelle klokkeslett for
middag og frokost. En behagelig jobb. Jeg vil også benytte anledningen
til å takke turdeltakerne for god samarbeidsvilje og den måten
alle bidro til at det ble en trivelig uke.
Bjørn Erik
Vang kommune
Fjellbygda Vang er en stor kommune arealmessig (1633 km2), men en liten
kommune befolkningsmessig (ca. 1750 innbyggere). Det meste er fjellnatur
og bjørkelier og med bare 14 km2 jordbruksareal. Kommunen er rik
på gammel bygdekultur, ikke minst stavkirker. Vandringsrutene nordover
inn i Jotunheimen, vestover ned mot Sogn, sydover mot Hallingdal og vestover
mot Østre Slidre er mange og byr på rike naturopplevelser.
Ellers er Vang kanskje mest kjent for ferdselen gjennom bygda mellom
østlandet og vestlandet. Veien over Filefjell er en av fjellovergangene
som blir sist stengt i uvær, og ferdselstradisjonene over fjellet
strekker seg helt tilbake til Vikingtida. Først som kløvsti,
senere som kjørevei for hest og vogn, som etter hvert fikk større
bredde i form av Kongeveien. Riksveien har i dag status som stamvei under
navnet E-16.
Tyinkrysset
Tyinkrysset har fått navn etter vannet Tyin, som igjen er kallt
opp etter den nå utbygde elva Tya som renner ned mot Årdal.
Riksvei 53 går opp gjennom Moadalen fra Årdal, forbi vannet
Tyin og ned til riksveien gjennom Valdres, hvor veiene møtes ca.
4 km. sør for sydenden av Tyin-vannet. Dette veikrysset fikk navnet
Tyinkrysset.
Tyinkrysset hotell ble bygd ved dette vegkrysset i 1957, og har hele
tiden vært en familiebedrift. Riksveien går på dette
stedet ca. 500 meter nord for den gamle kongeveien, som er bevart som kulturminne,
og Tyinkrysset har derfor ingen tradisjoner å se tilbake på
fra gamle dager da ferdselen gikk med hest og vogn over fjellet. Skysstasjonene
på hver side var henholdsvis Skogstad ca. 10 km. lenger vest og Nystuen
ca. 6 km. lenger øst. Men Tyinkrysset fjellstue gir likevel en god
følelse av fjell og gammel bondekultur, i og med det er bygget i
gammel stil. Hvis man besøker stedet, må man også ta
seg tid til å se på alle de utstoppede dyra som finnes der.
Hvis man beveger seg ytterligere et par km. vestover fra Nystuen kommer
man til St. Thomaskyrkja.
Den kirken som ligger der i dag tar vare på tradisjoner som strekker
seg helt tilbake til middelalderen. Den gamle kirkeruinen er fredet og
den markerer trolig stedet for et før-kristent samlingssted for
bygdene omkring.
Heter det Filefjell eller Fillefjell? Dette kan man diskutere lenge.
I det daglige brukes i dag betegnelsen Filefjell, mens det historisk korrekte
trolig er Fillefjell oppkaldt etter den gamle stølen Fillestølen.
Fille er her en gammel forstavlse for fjell (fjellstølen), så
direkte oversatt blir dermed Fillefjell noe slikt som Fjellfjellet Det
finners også andre tolkninger av hvordan navnet er blitt til.
Geologi
Den norske fjellkjeden byr av og til på det merkelige fenomen
at eldre bergarter ligger oppå yngre bergarter. Dette skriver seg
fra Devontiden for 400-350 millioner år siden da Grønnlands-platået
og det Skandinaviske platå støtte sammen slik at vi fikk en
fjellfoldning. Dermed ble den norske fjellkjeden dannet. Stedvis ble lagene
presset inn under hverandre, og nettopp dette fenomenet kan man studere
i Valdres-området. Nede i dalen finnes “krøllete” kalkavleiringer
fra Kambrium-Silur perioden (for 570 - 400 millioner år siden) som
kalles fyllitt. Oppå dette ligger ulike grunnfjellslag som har en
alder på omkring 1 milliard år.
De beste botaniske lokalitetene følger fyllitten. Dette stemmer
da også med våre opplevelser i løpet av uken i og med
vi fant det mest spennende artsutvalget nede i dalsidene, mens artsutvalget
ble mer “kjedelig” oppe i fjellet.
Lørdag 26. juni.
24 av de 26 turdeltakerne ankom i løpet av lørdag ettermiddag.
Værgudene var desverre i det beste lunet, for vi hadde yr og regn
hele ettermiddagen. Kl. 19.30 ble den treretters middagen servert med koteletter
som hovedrett.
Søndag 27. juni.
Etter frokost gikk vi nordover fra Tyinkrysset fjellstue. Under hele
turen var det et mer eller mindre sammenhengende bygevær som kom
blåsende opp dalen østfra. Straks på andre siden av
riksvegen fant vi fjellfiol Viola biflora og åkerbær Rubus
arcticus. Videre oppover fant vi brearve Cerastium cerastoides, stjernesildre
Saxifraga stellaris, hvitmjølke Epilobium lactiflorum, fjellveronika
Veronica alpina ssp. alpina, bergveronika V. fruticans, setermjelt Astragalus
alpinus, trefingerurt Sibbaldia procumbens og perlevintergrønn Pyrola
minor.
Vi krysset riksveien (mot Tyin) og klatret oppover i lia under Stølsnosi
til ca. 1050 m.o.h. Det var fyllitt i den nedre delen av lia, og selv om
det var bratt og glatt p.g.a. regnværet klatret de fleste opp i skrentene.
Nederst var det mye fjellfiol Viola biflora. Videre oppover fant vi mer
bergveronika Veronica fruticans, liljekonvall Convallaria majalis, svartstarr
Carex atrata, skåresildre Saxifraga adscendens, snøsildre
Saxifraga nivalis, tuesildre Saxifraga cespitosa, maigull Chrysosplenium
alternifolium, bergfrue Saxifraga cotyledon, lerkespore Corydalis intermedia,
fjellforglemmegei Myosotis decumbens, lodnerublom Draba incana, dovrerublom
Draba daurica v. dovrensis, snøsøte Gentiana nivalis, bakkesøte
Gentianella campestris, rosenrot Rhodiola rosea, grønnburkne Asplenium
viride, kattefot Antennaria dioica, fjellkattefot A. alpina, fjelltistel
Sausurea alpina, bergskrinneblom Arabis hirsuta, fjellbakkestjerne Erigeron
borealis, fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, småbergknapp
Sedum annuum, blårapp Poa glauca, fjellrapp Poa alpina, flekkmure
Potentilla crantzii. Levermosen småslørmose Asterella gracilis
ble også funnet.
Vi fortsatte langs lia og inn i en dal på vestsiden. Vi
fant gulsildre Saxifraga aizoides , grønnkurle Coeloglossum viride,
blålyng Phyllodoce caerulea og hvitsoleie Ranunculus platanifolius.
Dagen ble avsluttet relativt tidlig på grunn av været. Middag:
Kalvestek.
Mandag 28. juni
Værvarselet annonserte med regn og østavind, og det var
en våt morgen vi våknet opp til på Tyinkrysset. Vi bestemte
oss for å reise vestover i håp om å finne bedre vær
nede i Vestlandsdalene. Vi kjørte inn i skodda på vei opp
mot Tyin-vannet, men hadde ikke kjørt lenge før vi kunne
se innover den dels snødekte dalen mot Eidsbugarden, og når
vi svingte ned Moadalen mot Årdal klarnet det opp. Vi gjorde en fotostopp
på et utsiktspunkt nede i dalen hvor vi kunne fotografere Øvre
Årdal i sol. Fra Øvre Årdal svingte vi inn i Utladalen
og kjørte inn til parkeringsplassen ved Hjelle.
Ved Hjelle begynner Utladalen landskapsvernområde som strekker
seg helt inn til den nordre delen av Tyin-vannet, grenser mot Jotunheimen
nasjonalpark og går et stykke opp under de spisse Hurrungana i nordvest.
I bunn av dalen renner elva Utla, og langs den går det en smal bilvei
(grusvei) inn til turisthytta på Vetti. Denne veien er stengt med
bom. Fra Vetti går det en turistløype opp i Vettismorki,
med videre forbindelser inn mot Jotunheimen. En annen turistløype
går opp til Stølsmaradalen, med videre forbindelse mot Skagastølstindene
og Turtagrø ved Sognefjellsveien. Fra den sistnevnte turløypa
går det en liten sidesti inn til foten av Vettisfossen, som er Norges
høyeste, ikke-utbygde loddrette fossefall, med sine 275 meter.
Veien fra Hjelle og inn til Vetti er ca. 6 km. lang og de fleste i vårt
turfølge greide å ta seg inn dette stykket. Dette ble en stor
naturopplevelse, kanskje ikke i første rekke på grunn av botanikken
som var preget av høystauder, men på grunn av de enorme vannmengdene
som kom ned fra fjellet. Snøsmelting og mye nedbør førte
til svært stor vannføring. Vi fikk allerede merke det
ved parkeringa, når vi så Hjellefossen som kom veltende ned
fra Hjelledalen. Røyken fra den sto flere hundre meter ut og førte
til at vi måtte løpe forbi for å unngå å
bli gjennomvåte. Litt lenger inne i dalen fikk vi den samme opplevelsen
ved Avdalsfossen, der røyken drev nærmere 600 meter oppover
dalen. De fleste måtte ta på regntøy for å komme
forbi. I tillegg gikk vi langs elva Utla som i stryk på stryk rant
ned mot Årdal.
Dalen er i første rekke preget av høystaude-vegetasjon.
Men, i fjellskrentene finnes også andre godbiter. Vi fant f. eks.
bergfruer Saxifraga cotyledon, mengder av linea Linnaea borealis, og krypsoleie
Rananuculus repens og engsoleie R. acris som pyntet opp langs veien. Av
godbitene kan nevnes skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, småtveblad
Listera cordata, rustjerneblom Stellaria longifolia, skogstjerneblom S.
nemorum ssp. nemorum, geitsvingel (vivipar) Festuca vivipara, nikkevintergrønn
Orthilia secunda, hudekveke Elymus caninus, sandskrinneblom Arabis arenosa,
hvitsoleie Ranunculus platanifolius og trollbær Actaea spicata.
Kjell hadde også tatt med seg en løvetann som viste seg å
være hornløvetann Taraxacum cornutum, som er en endemisk art
for Sørnorge.
Inne ved Vetti valgte noen å ta det med ro ved turisthytta, hvor
de gjorde de siste forberedelser til åpningen 1. juli. Men de hadde
en del varer for salg likevel.
Seks personer valgte å følge turistløypa som følger
den gamle seterveien opp til Vettismorki. Her fant de blandt annet rypebær
Arctostaphylos alpina i fin blomstring. Vettismorki er et praktfullt område
med gammel furuskog, som dessverre tidligere forurensning fra Aluminiumsveket
i Øvre Årdel har ødelagt. Nå står trærne
som spøkelsesskog og minner om gamle industrisynder. Men heldigvis
er noe av furuskogen fortsatt i live. De seks tok seg god tid for fotografering
der Vettisfossen kaster seg ut for stupet nesten 400 meter over bunden
av Utladalen.
En større gjeng valgte å følge stien ned i Utladalen
og videre inn til foten av Vettisfossen. Det vil si at helt fram til foten
av fossen lot det seg ikke gjøre å gå på grunn
av vassrøyken fra den flomstore fossen. Men de fikk et godt panorama
av den nede fra dalen. Ellers syntes de det var nifst å passere et
skredområde med Utla fossende nedenfor og bare en stålkabel
å holde seg fast til.
Etterpå vandret man tilbake til bilene ved Hjelle. Noen valgte
å ta et besøk på naturutstillingen i den gamle Skori
gård. Det ble en kort stopp i Øvre Årdal for de fleste
for bensinfylling og diverse småkjøp før man satte
kursen tilbake opp Moadalen. Veien som går der nå har bare
tre hårnålsvinger som dels ligger inne i fjellet. Den gamle
veien kunne skremme de fleste med sine 40 slyng opp kleiva til Heirsnosi.
Noen stoppet i en veiskjæring ved Sletterust for å beundre
rødsildre Saxifraga oppositifolia som blomstret på sitt fineste
i fyllittberget. Ved Tyin-vannet kjørte vi inn i skodda igjen, og
på Tyinkrysset regnet det fortsatt.
Middag: Kokt torsk
Tirsdag 29. juni
Det var kommet store nedbørsmengder i løpet av natta og
elver og bekker gikk langt opp i bjørkeskogen Vi valgte å
legge veien vestover og vi hadde dels sol og overskyet vær hele dagen,
men ikke regn.
Vi startet dagen med å kjøre ned til Borgund stavkirke.
Noen besøkte kirken som ble bygget i siste halvdel av 1100-tallet.
Etterpå gikk vi Vindhellaveien, som er et bevart stykke av den gamle
kongeveien, der den tar en snarvei over en åsrygg i steden for å
følge Lærdalselva, som går i en lang sløyfe.
Spesielt på vestsiden av åsen er veien pitoresk der den slynger
ser i bukter ned en trang dal.
Den elste ferdselsveien ned dalen var en gammel ridevei anlagt i 1177.
Den stien som slynger seg langs åssiden nedover dalen fra Borgund
stavkirke ble kallt Sverrestigen etter kong Sverre. Denne stien er også
tatt vare på, men vi tok oss ikke tid til en vandring denne gang.
Første utgave av Vindhellaveien, som var en kjerrevei, sto ferdig
i 1793. Den var svært bratt, og en ny vei med flere slyng sto ferdig
i 1843. Det var denne veien vi vandret langs. Veien er sperret for biltrafikk
og vi fikk innblikk i gammel veibyggerkunst ved siden av botaniseringen.
I engene nede ved kirken var det mye av karve Carum carvi, men
vi fant også småengkall Rhinanthus minor ssp. minor og dunkjempe
Plantago media. Vi fant blant annet disse artene videre langs Vindhellaveien:
Fjellflokk Polemonium caeruleum, flekkmure Potentilla crantzii, krattsoleie
Ranunculus polyanthemos, lodneperikum Hypericum hirsutum, hundekveke Elymus
caninus, trådrapp Poa pratensis ssp. angustifolia, dunhavre Avenula
pubescens, marinøkkel Botrychium lunaria, smånøkkel
Androsace septentrionalis, fjelldronning Saxifraga cotyledon, blårapp
Poa glauca og svartstarr Carex atrata.
Etterpå kjørte vi ned til Lærdalsøra hvor
vi håpet å finne fjæreknapp Cotula coronopifolia. Denne
fant vi ikke fordi vannstanden i Lærdalselva var alt for høy.
Men ved Vill-lakssenteret fikk vi bekreftet at vi var på rett sted.
Til gjengjeld fikk se praktfulle utgaver av bergfruer Saxifraga cotyledon
og orange gulsildre S. aizoides f. aurantia. I strandkanten fant vi også
strandkjeks Ligusticum scoticum, og vi fikk se skjørbuksurt Cochlearia
officinalis blomstre for fullt under vann. I ettertid angrer vi på
at vi ikke studerte den nærmere, for det kan ha vært fjordskjørbuksurt
C. o. ssp. norvegica, som er vanlig i elveører på Vestlandet.
Ved Vill-lakssenteret fant vi også aurskrinneblom Arabis petraea
langs elvebredden.
Etterpå tok vi veien tilbake opp Lærdal. Turen var en opplevelse
opp dalen også, for nå kunne vi ta oss god tid til å
studere den flomstore elva. De som stoppet i veikanten ved Øvre
Smedalsvannet kunne rapportere om fin tuesildre Saxifraga cespitosa. Da
vi rundet toppen og nærmet oss Tyinkrysset var vi igjen tilbake i
regnbygene, men solgløttene ble lenger og lenger på denne
siden av fjellet også.
Middag: Kylling.
Onsdag 30. juni
Dette var den såkalte fridagen, da det ikke var noe organisert
program. De fleste, inkludert referenten, valgte å kjøre ned
til Vang og ta bomveien inn til Helin. Været var lettskyet, og været
holdt også bra det meste av dagen med dels skodde over toppene og
dels sol.
Allerede på veien langs Helin var det botaniske opplevelser med
mengder av bergveronika Veronica fruticans, fjellfiol Viola biflora og
en fin bestand av korallrot Corallorhiza trifida. Men flere opplevelser
ventet oss i lia opp for Helestrond. Vi klatret opp gjennom bjørkebeltet,
og merket oss et lerketre Larix sp. nesten nede ved veien. Ellers fant
vi grønnkurle Coeloglossum viride og mye rynkevier Salix reticulata.
Etter hvert kom vi inn i rasmarkene. Listen med arter ble lang: Rødsildre
Saxifraga oppositifolia, mengder av reinrose Dryas octopetala, issoleie
Ranunculus glacialis, knoppsildre S. cernua, tuesildre S. cespitosa, skåresildre
S. adscendens, hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida, fine tuer
med fjellsmelle Silene acaulis, mengder av rosenrot Rhodiola rosea, bleikmyrklegg
Pedicularis lapponica, snøbakkestjerne Erigeron uniflorus ssp. uniflorus,
fjellbakkestjerne E. borealis, fjellkattefot Antennaria alpina, fjelltjæreblom
Lychnis alpina, aurskrinneblom Arabis petraea, setermjelt Astragalus alpinus
ssp. alpinus, reinmjelt Oxytropis lapponica, tuearve Minuartia biflora,
fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, bergrublom Draba norvegica og
fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum. Den fine utsikten over Helin
må også bemerkes når skodda fra tid til annen slapp taket.
Men den virkelig godbiten ble de ca. 20 plantene med urvalmue Papaver
radicatum ssp. relictum vi fant rundt omkring i lia mellom ca. 1250
og ca. 1400 m.o.h. Mange var i knopp og mange i fin blomstring, helt opp
i en høyde på 20 cm.
Noen andre hadde valgt å gå åsen på langs fra
Vassenden og sørover. De hadde i tillegg til arter som er omtalt
ovenfor, funnet lodnebergknapp Sedum villosum i bjørkeskogen og
trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, småtveblad Listera cordata,
bergstarr Carex rupestris og grannarve Minuartia stricta over tregransen.
På veien tilbake så vi en elg ved en saltstein noen km.
fra Helin og i bakkene opp mot Tyinkrysset stoppet noen for å se
på skogmarihand Dactylorhiza fuchsii og nattfiol Platanthera bifolia.
Noen hadde benyttet fridagen til annet enn botanisering også,
som f.eks. å besøke noen av de mange minnene om gammel bondekultur
som Vang er rik på.
Middag: Karbonader.
Torsdag 1. juli
Vi gikk fra Tyinkrysset sydover mot Grovstølen. Underveis passerte
vi en forekomst av grønnkurle Coeloglossum viride. Deretter fortsatte
vi langs stien mot Vesleåtjenn. Vi fikk både se og høre
blåstrupe. Selv om berggrunnen var fyllitt, var det lite spennende
botanikk p.g.a. alt morenematerialet og den sene våren. Også
i knausene omkring Vesleåtjønn var det sparsomt planteutvalg,
men tuearve Minuartia biflora, rødsildre Saxifraga oppositifolia
og fjellkattefot Antennaria alpina ble funnet. Noen så også
tårnfalk. Været var noe kjølig med vind, men skyene
ga ikke fra seg noen nedbør i løpet av turen.
Det rikeste området på denne turen var en skrent i østlia
av Børrenosi. Kjell hadde besøkt den på veien opp,
og nå valgte en flokk av turfølget å gå bortom
den på veien tilbake. Det ble funnet fjellskrinneblom Arabis alpina,
rødsildre Saxifraga oppositifolia, dvergsoleie Ranunculus pygmaeus,
tuesildre Saxifraga cespitosa, bekkesildre S. rivularis, tuearve Minuartia
biflora, fjellkattefot Antennaria alpina og bergrublom Draba norvegica.
Mye fjellstjerneblom Stellaria borealis ble også sett i nærheten
av alpinanlegget.
Den ble også oppdaget korallrot Corallorhiza trifida i veikanten
av riksveien like vest for Tyinkrysset, og det ble funnet småtveblad
Listera cordata i bjørkeskogen.
Alle turgåerne rakk tilbake til hotellet før bygeværet
satte igang igjen på ettermiddagen. Noen valgte å bruke ettermiddagen
til en biltur inn til Eidsbugarden, og noen av disse igjen besøkte
rødsildre-forekomsten ved Sletterust på veien tilbake.
Middag: Lakseskiver.
Fredag 2. juli
Været var bedre med lange perioder med sol det meste av dagen.
Bare sent på ettermiddagen kom det inn noen regnbyger.
Vi kjørte ned til edelløvskogsreservatet ved Tøso
Vi oppholdt oss hovesaklig i lia øst for reservatet. Dette
var et bratt og vanskelig framkommelig terreng med tett bakkevegitasjon
og gamle veltede trær over steinene i ura. Men, langs bekken var
det enger som det var lettere å ta seg fram i. Av løvtrærne
som vi passerte kan nevnes alm Ulmus glabra, hassel Corylus avellana, osp
Populus tremula, rogn Sorbus aucuparia og hegg Prunus padus.
Men det var bakkefloraen som interesserte oss mest. Vi fant tysbast
Daphne mezereum, firblad Paris quadrifolia, myske Galium odoratum, marinøkkel
Botrychium lunaria, liljekonvall Convallaria majalis, smalfrøstjerne
Thalictrum simplex ssp. simplex, kantkonvall Polygonatum odoratum, kranskonvall
P. verticillatum, brudespore Gymnadenia conopsea, skogmarihand Dactylorhiza
fuchsii, nattfiol Platanthera bifolia, bergfruer Saxifraga cotyledon, skåresildre
S. adscendens, bakkefiol Viola collina, lifiol V. canina ssp. montana,
bleikflytre Luzula pallidula, lodnebregne Woodsia ilvensis, fjell-lodnebregne
W. alpina, dvergmispel Cotoneaster scandinavicus, bakkesøte Gentianella
campestris ssp. campestris, tårnurt Arabis glabra, fingerstarr Carex
digitata og marigras Hierochloë odorata. Ellers fikk vi et par godbiter
når vi kom over drakehode Dracocephalum ruyschiana og legesteinfrø
Lithospermum officinale.
Vel nede ved veien vandret vi ca. 1 km østover og passerte en
skråning med nærmere tusen bergfruer Saxifraga cotyledon. Elin
døpte veien for Dronningveien. Her fant vi også drakehode
Dracocephalum ruyschiana, fjell-lodnebregne Woodsia alpina, småbergknapp
Sedum annuum, lognebergknapp S. villosum, hvitbergknapp S. album, skogmarihand
Dactylorhiza fuchsii, nattfiol Platanthera bifolia, dvergforglemmegei Myosotis
stricta, fuglestarr Carex ornithopoda, vill-lin Linum catharticum, snøsildre
(kjempestor) Saxifraga nivalis, gulsildre S. aizoides og hengepiggfrø
Lappula deflexa.
Noen hadde dradd bort til de gamle møllene ved Leine og funnet
olavsstake Moneses uniflora og marinøkkel Botrychium lunaria. Her
har man restaurert noen gamle vanndrevne møllehus på meget
informativ og fin måte, og stedet kan anbefales for dem som skal
på gjennomreise gjennom Vang.
En bil dro til en gråor/osp-urskog nord for Leirhol. Her ble det
funnet krattfiol Viola mirabilis. Ellers så de på lavarter,
og da spesielt på årenever-arter. Det ble funnet bikkjenever
Peltigera canina, kystårenever P. collina, smånever P. didactyla,
frynsenever P. elisabethae, mattnever P. malacea, fingernever P. polydactyla
og skjellnever P. praetextata. På en gammel ospestamme ble det funnet
skorpelaven Peziza repanda.
Etterpå dro de fleste tilbake til Tyinkrysset og gikk opp i skrenten
som vi besøkte første dag. Denne dagen var det pent vær,
i motsetning til turen hit søndgen før. Nye arter ble fjellkvann
Angelica archangelica ssp. archangelica, bleikvier Salix hastata, fjellmarinøkkel
Botrychium boreale, gulsildre Saxifraga aizoides og skåresildre Saxifraga
adscendens.
Middag: Reinsdyrstek
Lørdag 3. juli
Dette var hjemreisedagen. Etter frokost dro de fleste avgårde.
Kåre tok seg en ekstra tur opp under Stølsnosi før
han satte kursen hjemover. Da fant han en marinøkkel som ved første
øyekast så ut ttil å være fjellmarinøkkel
Botrychium boreale, men ved nærmere studier viste seg å være
handmarinøkkel B. lanceolatum.
Da gjenstår det bare å takke alle for fin uke !!
|